Lange flyreiser kan være både spennende og slitsomme på samme tid. Mange gleder seg til å komme frem til reisemålet, men gruer seg til selve turen med trange seter, lite søvn, støy og følelsen av å være «støpt fast» i et flysete i timevis. Heldigvis er det mye du kan gjøre selv for å gjøre en lang flyreise mer behagelig, både før du reiser, når du velger sete og under selve flyturen.

I denne artikkelen går vi gjennom konkrete og praktiske tips som faktisk gjør en forskjell: hvordan du planlegger, hva du pakker i håndbagasjen, hvordan du velger sete ut fra hvor ofte du pleier å gå på toalettet, og teknikker for å øke sjansen for å få et ledig sete ved siden av deg. I tillegg ser vi på mat, drikke, søvn, klær, bevegelse og små grep som gjør at tiden om bord oppleves kortere og kroppen mindre mørbanket når du lander.

Forberedelser før reisen – det som gjør mest forskjell

En behagelig lang flyreise starter lenge før du setter deg i flysetet. Mange av de viktigste valgene tar du allerede når du bestiller billetten og planlegger dagen før avreise. Litt mer omtanke her kan spare deg for mange timers irritasjon senere.

Det første du bør tenke på er avreisetidspunkt og reiserute. Hvis du skal fly langt med én eller flere mellomlandinger, kan det være verdt å velge en rute der flytiden er fordelt på en måte som passer deg. Noen foretrekker én veldig lang etappe og en kort, andre liker bedre to middels lange etapper med en pause imellom. Tenk gjennom hvordan du pleier å ha det på fly – blir du rastløs, stiv, trøtt eller sulten – og velg den løsningen som passer din kropp og tålmodighet.

Det er også lurt å gi deg selv god tid til flyplassen. Stress før avreise, køer og frykten for å komme for sent setter kroppen i høygir. Da blir det vanskeligere å roe seg ned når du først har satt deg. Planlegg slik at du helst har litt romslig tid, uten at du må tilbringe halve dagen i avgangshallen. Særlig på ekstra lange flyreiser er det greit å møte opp tidlig nok til å kunne finne roen, gå en tur i terminalen og ordne det du trenger uten å se på klokken hele tiden.

Dagen før avreise er det lurt å tenke på søvn og mat. Målet er å møte opp ved gate så uthvilt og stabil som mulig, uten å være stappmett eller utsultet. For korte netter før en lang flyreise gjør det vanskeligere å takle tidsforskjell, køer og ubehag. Samtidig er det ikke alltid realistisk å sove helt perfekt, så det er bedre å gjøre så godt du kan enn å stresse over det.

Pakk håndbagasjen smart

Håndbagasjen er redningen din på en lang flyreise. Det du har med deg inn i kabinen avgjør ofte hvor komfortabel reisen blir. Det handler både om å ha med det du trenger, og å pakke det på en måte som gjør det tilgjengelig når du sitter trangt og kanskje ikke vil reise deg hele tiden.

En god start er å dele håndbagasjen i to «lag»: det du skal ha tilgang til underveis, og det som egentlig bare er med for ankomst og mellomlandinger. Det mest praktiske er ofte å ha en mindre sekk eller pose inni kabinkofferten, eller en liten skulderveske, som du kan ta ut og ha under setet. Der kan du legge alt du vet du kommer til å bruke:

  • Reisedokumenter og bankkort
  • Ørepropper og eventuelt hodebøyle/headset
  • Mobil, nettbrett eller bok
  • Nakkepute og eventuelt sovemaske
  • Liten toalettmappe (tannbørste, tannkrem, leppepomade, håndkrem, våtservietter)
  • Strømper eller kompresjonssokker
  • Liten vannflaske (som du fyller etter sikkerhetskontrollen)
  • Litt snacks som holder energien oppe

Resten – ekstra klær, større toalettsaker, ekstra ladere og ting du ikke trenger mens du sitter – kan ligge i bagasjen i hattehyllen. Poenget er at du slipper å reise deg og åpne kofferten hver gang du trenger noe. Når du først har satt deg, er det deilig å ha det viktigste innenfor rekkevidde.

Tenk også over hvilke små ting som gjør deg komfortabel. Mange undervurderer hvor mye det hjelper med en god nakkepute som passer deg, et par tykke sokker du kan ta på når du har satt deg, eller en tynn, lett genser eller sjal som kan brukes som ekstra lag når luften i kabinen blir kjølig.

Valg av sete – komfort, toalettbehov og personlige preferanser

Valg av sete har enormt mye å si for hvordan du opplever en lang flyreise. Det er lett å bare klikke seg gjennom setekartet ved bestilling, men det kan lønne seg å bruke noen minutter på å tenke gjennom hva som faktisk passer deg.

Første spørsmål er ofte: vindu eller midtgang? Her spiller blant annet toalettvaner inn. Hvis du vet at du har behov for å gå ofte på toalettet, for eksempel fordi du drikker mye, har små barn eller av helsemessige grunner, vil midtgangsete ofte være mest behagelig. Da slipper du å klatre over andre og du kan reise deg når kroppen trenger en liten tur. Mange som forsøker å sitte ved vinduet på lange flyreiser med stort toalettbehov ender opp med å sitte og holde igjen for lenge, og det gjør reisen unødvendig slitsom.

Hvis du derimot sjelden trenger å gå på toalettet, og liker å ha veggen å lene deg mot når du skal sove, kan vindussete være et veldig godt valg. Da slipper du også å bli vekket av andre som vil forbi, og du har ofte litt mer kontroll over lys og utsikt. Mange synes også det er mindre klaustrofobisk å kunne se ut, selv om det egentlig ikke er så mye å se midt på natten over Atlanteren.

Mange lurer på om de bør sitte langt fremme eller langt bak i kabinen. Her finnes det ikke ett fasitsvar, men noen tommelfingerregler kan være nyttige:

  • Seter lengre fremme i økonomiklasse får gjerne maten tidligere, og du er raskere ute ved landing.
  • Seter lenger bak kan føles litt mer urolige ved turbulens, men det er også ofte større sjanse for ledige seter i de bakerste radene på enkelte ruter.
  • Nærhet til kjøkken og toalett kan bety mer støy og trafikk i midtgangen.
  • Midtseksjonene i større fly (med 3–4–3 eller 2–4–2 seter) kan oppleves trange, mens toseters-rader langs vinduet ofte føles luftigere for par.

Hvis du vet at du liker å strekke på beina, kan et sete ved midtgang i nærheten av en «pause-sone» være praktisk. Da kan du stå litt i gangen eller ved toalett/pantry i korte perioder uten å føle at du er i veien hele tiden. Samtidig bør du unngå akkurat den raden der folk samler seg i kø til toalettet, hvis du lett blir irritert av folk som står tett på deg.

Slik øker du sjansen for et ledig sete ved siden av deg

Drømmen for mange på lange flyreiser er å få en helt tom rad, eller i det minste et ledig sete ved siden av seg. Det er aldri noen garanti, men det finnes noen enkle teknikker som kan øke sjansen.

Hvis dere er to som reiser sammen og flyet har 3–3–3 eller 3–4–3 setekonfigurasjon, kan dere ofte med fordel velge vindussete og midtgangsete i samme rad og la midtsetet stå ledig ved setevalg. Så lenge flyet ikke er helt fullt, vil mange som reiser alene unngå å velge et midtsete, og dermed øker sjansen for at ingen ender der. Hvis flyet likevel blir helt fullt, er sjansen stor for at personen i midten er glad for å få bytte til vindu eller midtgang så dere får sitte ved siden av hverandre.

Reiser du alene, kan det være lurt å følge litt med på setekartet etter hvert som avreise nærmer seg, hvis flyselskapet tillater endring av sete uten ekstra kostnad. Ofte ser du hvilke rader som begynner å fylle seg og hvilke som fortsatt er helt tomme. Hvis du ser en rad der det foreløpig bare er ett sete tatt, kan du velge et annet sete på samme rad, for eksempel motsatt vindu, slik at midtsetet blir liggende igjen. Igjen er poenget å utnytte at folk flest unngår midtseter hvis de kan.

Noen velger også å sitte langt bak i flyet nettopp fordi mange foretrekker å sitte lenger fremme. På ruter som ikke er helt fullbooket, ender det ofte med at de bakerste radene er glisne, spesielt på avgangen midt i uken eller på tider som ikke er klassiske «ferietider». Dette er ikke en garanti, men statistisk sett kan det gi en liten fordel.

En annen strategi er å spørre personalet ved gate eller om bord. Hvis det er tydelig at flyet ikke er fullt, kan du høflig høre om det er mulig å flyttes til en rad med ekstra plass når boarding er ferdig. Kabinpersonalet har oversikt over hvilke seter som er ledige, og særlig på nattflyvninger er mange positive til å la passasjerer spre seg for å få roligere kabin. Det koster ingenting å spørre, men gjør det gjerne rolig og hyggelig, og aksepter et nei uten diskusjon.

Til slutt er det verdt å huske at du også kan påvirke situasjonen litt etter take-off. Hvis du ser hele tomme rader lenger bak, og skiltet om å sitte fastspent er skrudd av, hender det at kabinpersonalet tillater at passasjerer flytter seg. Spør før du flytter deg, så slipper du misforståelser.

Klær og sko som faktisk fungerer på lange flyreiser

Klærne du reiser i, betyr mer enn mange tror. På en lang flyreise er det viktigere at klærne er behagelige enn at de ser stilige ut på et bilde. Samtidig trenger det ikke bety joggebukse og hettegenser, men myke, fleksible plagg i lag på lag.

Velg gjerne bukser som ikke strammer i livet når du sitter i timesvis. Mange opplever at magen føles mer oppblåst på fly, og et stramt belte eller en trang linning kan gi unødvendig ubehag. Myke, litt elastiske bukser eller en romslig chinos er som regel mer behagelig enn stive jeans med tykk søm.

Lag-på-lag-prinsippet er gull verdt i kabinen. Temperaturen kan variere fra småkald til klam og varm. En tynn t-skjorte innerst, en langermet genser eller lett hettejakke utenpå og eventuelt et tynt sjal eller skjerf gjør det enkelt å justere. I stedet for en tykk genser du enten svetter i eller fryser i, har du flere nivåer å spille på.

Sko bør være lett å ta av og på, og ha litt ekstra plass. Føtter og ankler kan hovne opp når du sitter stille lenge. Stramme sko blir fort plagsomme, og du bør uansett ikke sitte barfot i flyet. Et par myke, lave sko kombinert med gode sokker – gjerne kompresjonssokker hvis du kjenner tendens til hovne føtter eller har risikofaktorer – er en enkel og effektiv løsning.

Unngå klær med mye metall eller kompliserte belter og spenner, både fordi det er upraktisk i sikkerhetskontrollen og fordi det ofte kjennes ubehagelig når du sitter. Tenk også over at du skal kunne sove, bøye deg, strekke deg og sitte i litt rare stillinger uten at klærne gnager eller sklir.

Mat, drikke og mage på langtur

Mange undervurderer hvor stor rolle mage og fordøyelse spiller for hvordan du har det på en lang flyreise. Du sitter trangt, lufttrykket er annerledes, og du har begrenset tilgang til mat og drikke du selv har valgt. Litt planlegging gjør at du slipper både sult, intens tørste og ubehag fra en übermett mage.

Det viktigste er å drikke nok vann. Lufta om bord i fly er tørr, og det er fort gjort å bli dehydrert uten å merke det. Drikk jevnt små mengder vann gjennom hele reisen, i stedet for å helle i deg en liter i slengen. En tom drikkeflaske som du fyller etter sikkerhetskontrollen er veldig praktisk, så slipper du å være helt avhengig av serveringen om bord.

Når det gjelder kaffe og alkohol, er det lurt å være litt tilbakeholden på lange flyreiser. Kaffe kan være fint for å holde seg våken på riktig tidspunkt, men for mye kan gi uro i kroppen, uro i magen og bidra til dehydrering. Alkohol har samme effekt, og selv om det kan virke fristende med et glass vin for å «slappe av», vil flere glass ofte gjøre deg mer urolig, gi dårligere søvn og en mer tørrfølt kropp når du våkner.

Matmessig er det som regel best å satse på måltider som er lett fordøyelige og ikke altfor fettrike. Veldig tung mat, mye sukker eller mye salt kan gjøre at du føler deg oppblåst, trøtt og uvel. Samtidig er det dumt å bli for sulten. Litt nøytral snacks i håndbagasjen – nøtter, kjeks, banan, en enkel baguette – kan være gull når det er flere timer til neste servering.

Hvis du vet at du har sensitiv mage, kan det være lurt å holde deg til mat du tåler godt de siste timene før avreise og de første timene om bord. Noen velger å spise en enkel, trygg middag på flyplassen før boarding og heller bare småspise litt på flyet. Andre liker å spare appetitten til flymaten. Velg det som passer deg, men la magen slippe de største eksperimentene akkurat denne dagen.

Søvn på fly – små grep som hjelper

Å sove på fly er en egen kunst, spesielt i økonomiklasse. De færreste får til en hel natt med dyp søvn, men det er fullt mulig å få inn noen gode timer som gjør at kroppen føles mindre ødelagt ved ankomst.

En enkel og god investering er en nakkepute som faktisk passer din nakkes form. De aller billigste oppblåsbare putene gjør nytten i en nød, men en litt bedre pute med fyll og støtte under haken kan gi mye bedre kvalitet på søvnen. Kombinerer du det med en myk sovemaske og ørepropper, har du plutselig skapt ditt eget lille «sovehjørne» midt i kabinen.

Tidspunktet for når du prøver å sove, kan du gjerne tilpasse reisens retning og lokale tid på destinasjonen. Flyr du østover og skal frem til en morgenlokaltid, kan det være lurt å prøve å sove i den siste delen av reisen, selv om du egentlig ikke er trøtt. Flyr du vestover og lander på ettermiddagen, kan det være mer fornuftig å sove litt i starten og holde seg våken den siste delen, slik at du er noenlunde klar for ettermiddagen når du kommer frem.

Unngå å sitte med skjerm i fanget helt frem til du prøver å sove. Øynene blir slitne, og hjernen får signaler om at den fortsatt skal være våken. Slå heller av skjermen 30–45 minutter før du tenker å sove, hør på rolig musikk eller en lydbok og forsøk å la kroppen «roe seg ned». Små rutiner, som å pusse tennene, ta på tykke sokker og justere seteryggen, kan hjelpe hjernen til å skjønne at det er sovetid.

Noen bruker reseptfrie sovetabletter eller søvnfremmende midler, men det er lurt å være forsiktig med alt som påvirker reaksjonsevnen. Hvis du ønsker å bruke noe slikt, bør det helst være noe du har prøvd hjemme tidligere, og da i samråd med lege. Målet er ikke å slå seg helt ut, men å gi kroppen litt ekstra hjelp til å slappe av.

Bevegelse og sirkulasjon

Å sitte stille i mange timer er ikke naturlig for kroppen. Blodet sirkulerer dårligere, muskler og ledd blir stive, og risikoen for hovne ben og ubehag øker. Heldigvis skal det ganske lite til for å gjøre en forskjell.

Selv når du sitter i setet, kan du gjøre små øvelser. Rull føttene i sirkel, bøy og strekk anklene, stram og slapp av i lårmusklene og veksle mellom å ha føttene flatt i gulvet og på tå. Dette får i gang blodsirkulasjonen og gjør at bena føles mindre tunge. Du kan også rulle skuldrene, strekke armene og rolig bevege nakken innenfor det som føles naturlig uten å være til plage for naboen.

I tillegg bør du reise deg med jevne mellomrom. Selv noen få minutter i gangen gjør underverker. Gå rolig frem og tilbake, ta et par dype pust og strekk litt på deg. Noen flyselskaper har faktisk små illustrasjoner i magasinet om bord med forslag til øvelser. Selv om det kan føles litt rart første gang, er du sjelden den eneste som gjør det.

Hvis du har økt risiko for blodpropp, for eksempel på grunn av tidligere sykdom, alder eller andre faktorer, er det ekstra viktig å ta dette på alvor. Kompresjonssokker, litt jevn bevegelse og å unngå kraftig dehydrering er en god start. Har du spesielle bekymringer, bør du snakke med lege før reisen.

Underholdning og mental komfort

Tiden oppleves alltid lengst når du er rastløs og irritert. Underholdning handler ikke bare om å ha tilgang til filmer og serier, men om å velge aktiviteter som får deg til å koble ut reisetiden i stedet for å sitte og se på klokken.

De fleste langdistansefly har et godt utvalg av filmer, serier og musikk i skjermen foran deg. Men det kan være lurt å ha en plan B. Last ned noen episoder av en serie du liker, en lydbok eller en god podcast før du reiser. Da er du ikke avhengig av systemet om bord fungerer optimalt, og du har kontroll på hva du har lyst til å se og høre.

Lesestoff er også undervurdert. En god bok, et blad med lett lesestoff eller en e-bok på nettbrett kan være perfekt når du er lei av skjermer med flimrende lys. Mange opplever at tiden går fortere når de leser enn når de stirrer på tidsvisningen i skjermen.

Det kan også være fint å bruke noe av tiden til litt planlegging av reisen. Noter ned steder du vil besøke, lag en grov plan for de første dagene, eller skriv ned forventninger og ønsker for turen. Da blir ikke flyturen bare noe du skal «overleve», men en del av forberedelsene der du kommer i riktig stemning.

Reiser du med barn eller partner? Slik gjør dere det lettere for alle

Å reise sammen med andre gir både fordeler og utfordringer. Med barn handler mye om forberedelse og fleksibilitet, mens reise med partner ofte handler om å finne løsninger som gir begge litt komfort.

Med barn er det lurt å tenke gjennom rutiner på forhånd. Små barn trenger jevnlig påfyll av mat, drikke, søvn og stimuli. Pakk en egen «reisepose» til barnet med noen leker, tegnesaker, kanskje et spill og noe enkelt lesestoff. Ha også med et klesskift eller to, både i tilfelle søl og for å kunne skifte til mer behagelige klær. Til de minste er det ofte lurt å ha flere små overraskelser som kan tas frem etter hvert som tiden går.

Velg seter som gjør det lett å håndtere barnets behov. For barn som må ofte på toalettet eller liker å bevege seg litt, er midtgangsete praktisk. For barn som sovner lett, kan vindussete gi litt skjerming. Husk også at barn ofte synes det er gøy å se ut.

Når dere reiser som par eller venner, kan dere fordele ansvaret for småting. En har kanskje hovedansvar for å holde styr på dokumenter, den andre passer på å fylle vannflasker eller holde orden på underholdning. Dere kan også bytte plass litt underveis hvis den ene sliter med å sove i en bestemt posisjon.

Det viktigste, enten du reiser med barn eller voksne, er å ha realistiske forventninger. Det vil være øyeblikk av irritasjon og trøtthet, men hvis dere går inn med en felles forståelse av at «vi skal gjøre det så behagelig som mulig for hverandre», blir stemningen bedre enn om alle bare fokuserer på sitt eget ubehag.

Håndtering av støy, lys og medpassasjerer

Støy og lys er to av de største kildene til irritasjon på fly. Motorlyd, barnegråt, samtaler, tralle som ruller i gangen, kabinlys som tennes og slukkes – alt dette er en del av flyopplevelsen. Du kan ikke fjerne det, men du kan skjerme deg selv bedre.

Et enkelt par ørepropper gjør ofte underverker. De demper den konstante bakgrunnsstøyen og gjør at hjernen får litt ro. I kombinasjon med musikk eller hvit støy på øretelefoner kan du skape en liten boble rundt deg selv. Mange liker også å ha et tynt skjerf eller en hettegenser de kan trekke litt over hodet for å skjerme for lys og distraksjoner.

Medpassasjerer kan være både en kilde til hyggelig småprat og en kilde til frustrasjon. Noen liker å prate lenge, andre vil helst sitte i fred. Det er lov å være høflig, men samtidig sette en grense. Hvis naboen vil snakke mer enn du orker, kan du høflig ta på deg øretelefoner og si at du skal hvile litt. De fleste forstår det.

Skulle du havne i nærheten av noen som er veldig bråkete, eller som oppfører seg ubehagelig, er det kabinpersonalet som er kontaktpunktet ditt. De er vant til å håndtere slike situasjoner og kan ofte foreslå et sete-bytte eller snakke med vedkommende. Du trenger ikke ta på deg rollen som ordenspoliti.

Jetlag og tiden etter landing

En lang flyreise handler ikke bare om tiden om bord, men også om hvordan du har det når du lander på et helt annet tidspunkt enn kroppen din er vant til. Jetlag er i praksis kroppens indre klokke som henger etter, og det kan gjøre deg både trøtt, irritabel og småforvirret.

En enkel strategi er å begynne å tenke i lokal tid allerede på flyet. Når du har satt deg, kan du stille klokken til tiden på destinasjonen (så lenge du ikke trenger den lokale tiden for mellomlandinger), og bruke det som utgangspunkt for når du spiser og sover. Målet er å gradvis nærme seg rytmen der du skal være, i stedet for å holde fast på hjemmetiden hele veien.

Når du lander, er dagslys din beste venn. Hvis du kommer frem på dagen, prøv å være ute litt, selv om du er trøtt. Naturlig lys hjelper kroppen å skjønne at det faktisk er dag. Prøv å unngå å legge deg i en «liten lur» som varer i flere timer midt på dagen. Det kan gjøre det vanskelig å sovne om kvelden, og så drar du på jetlagen enda litt lenger.

Kommer du frem sent på kvelden, kan det være lurt å ha alt det praktiske på plass så raskt som mulig: innsjekk, dusj, litt lett mat og så rett i seng. Ikke begynn å «bare scrolle litt» på telefonen eller fyre opp en film, da er det fort gjort å sitte oppe til langt på natt norsk tid og forlenge uroen.

Les mer her om hvordan unngå jetlag på lange reiser.

Når du har spesielle behov eller helseutfordringer

Noen har medisinske tilstander eller andre spesielle behov som gjør lange flyreiser ekstra krevende. Det kan være alt fra ryggplager og angst til kroniske sykdommer som krever medisiner til bestemte tider. Her er nøkkelen å planlegge litt ekstra grundig og bruke rettighetene du har som passasjer.

Hvis du har behov for ekstra beinplass på grunn av høyde eller fysiske utfordringer, kan det være verdt å vurdere et sete ved nødutgangen, et radsete med ekstra plass eller oppgradering til en klasse med bedre benplass hvis økonomien tillater det. Noen ganger kan du be om tilrettelegging ved å kontakte flyselskapet på forhånd, spesielt hvis det er medisinske årsaker.

Har du behov for å ta medisiner til faste tider, kan det være lurt å skrive ned tidsplanen for dosene i den lokale tiden du reiser fra og til. Ha medisinene i håndbagasjen, gjerne i originalemballasjen, og ha en enkel oversikt over hva de brukes til. På samme måte kan det være lurt å ha et kort notat om du har tilstander som kan kreve hjelp, for eksempel alvorlig allergi.

For deg som sliter med angst eller ubehag knyttet til flyging i seg selv, kan det hjelpe å ha en liten «verktøykasse»: enkle pusteøvelser, musikk eller lydspor som roer deg, og kanskje en avtale med deg selv om å dele opp reisen mentalt i mindre biter. I stedet for å tenke at du skal «overleve» 10 timer, kan du fokusere på en time av gangen: én time film, én time lesing, en liten tur i gangen, og så videre.

Uansett utgangspunkt er det viktig å huske at lange flyreiser er krevende for de fleste. Det er ikke noe feil med deg hvis du synes det er slitsomt. Men med riktig planlegging, et bevisst valg av sete, smart håndbagasje og noen enkle rutiner for mat, drikke, søvn og bevegelse, er det fullt mulig å gjøre lange flyreiser mer behagelige og komme frem i langt bedre form enn du kanskje har opplevd tidligere.